Har du noen ganger tenkt på hvorfor du reagerer slik du gjør? Du vet, det nanosekundet du bare kjenner, det der skulle jeg ikke sagt eller gjort..... Da kan det være en stor mulighet at ditt sårede Indre Barn er på banen, i stedet for deg, den voksne og reflekterte personen. Kan det høres kjent ut? 

I min praksis som terapeut ser jeg et gjentagende mønster (og du kan tro jeg har jobbet med det personlig også) at vi ofte kan reagere på måter som overrasker oss til de grader. I noen situasjoner er det som om det plutselig kommer en bølge av følelser som bare overstyrer oss fullstendig. Og det rasjonelle, fornuftige sinnet bare forsvinner som dugg for solen!

Vært der du også?

Har du hørt ordtaket: "Vi ser bare toppen av isfjellet?"

Ja, det er cirka 10% av isfjellet, og under issørpa duver resten av isfjellet i vannet, og det er 90% av isfjellet.

Jeg pleier å si at det tilsvarer oss mennesker, vi har det bevisste sinnet, 10%'en som består av fornuften vår, den kognitive forståelsen. "Kan jeg bare ikke ta meg sammen da, mange andre har jo hatt det mye verre enn meg" og lignende. Og videre på den måten, intellektuelt.

MEN, så har vi resten da....
Og det er vårt ubevisste sinn, der hvor alt er lagret. Se for deg en riktig gammel Kjøbmannsdisk, en slik med mange små skuffer. Der kan du tro det er lagret mye morsomt. Som ikke tilhører deg, som er overført til deg fra "velmenende" personer rundt deg. Og ikke nok med det, overføringer/innlæringer fra generasjoner tilbake...

Og dette kjære venn, ditt ubevisste sinn er 90% av deg. Så når noe trigger deg spretter mange små skuffer opp i din Kjøbmannsdisk og dundrer opp mot ditt bevisste sinn. Og du, hvem tror du vinner "krigen" av 10%'en eller 90%'en?

Ganske innlysende hos meg, og så står du der da.
Varm i toppen, fullstendig satt ut av spill, og tenker kanskje: "Hva skjedde nå?"

Jeg har lært meg at da er som regel et såret Indre Barn som er på ferde. Som bare reagerer, er 5 år og blåser fullstendig om du er i et viktig møte.

Og du kjenner at: "Jeg er så trett av disse mønstrene som styrer meg."

Det er da vi trenger litt "viruskontroll" som jeg pleier å kalle det for å rydde ut rusk og rask fra skuffene i Kjøbmannsdisken.

Da er det på tide å ta hånd om ditt Indre Barn som kan være ganske så såret og lei seg.

Lyst til hjelpe han eller henne?

Nede i det ubevisste sinnet kan det for eksempel ligge et trosmønster om at du er fullstendig uviktig. Og i ditt voksne liv tiltrekker du deg mennesker som bryter avtaler med deg, får deg til å føle deg som en "reservevenn".

Dette mønsteret kan ha oppstått for ganske lenge siden når du var liten. Kanskje fikk du en liten søster eller bror, og naturligvis fikk den lille babyen masse oppmerksomhet, og du mindre. Når du er et barn opp til ca 8-9 år har du ikke egenskapen til å analysere: "Aha, babysøster trenger mat hele tiden slik som jeg gjorde da jeg var baby".

Neida, du føler deg bare fullstendig tilsidesatt og avvist.  Så du går kanskje frem til din mor og forsøker å få hennes oppmerksomhet, men hun skyver deg til side og sier: "Jeg har ikke tid nå!"

Boom, der kjente du på avvisningens svøpe. Og det kommer kanskje flere slike episoder som bekrefter at din babysøster går foran deg. Du er FULLSTENDIG uten verdi, og hva tror du vibrerer ut av deg når du vokser opp?

Jeg er "UVIKTIG" og dette strømmer ut av deg som magnetiske vibrasjoner på mennesker som trekkes til deg for å bekrefte nettopp det.

Klar for å endre dette?

Jeg så nylig en video med Teal Swan hvor hun beskriver hvordan hun jobber med sitt Indre Barn og det er ganske så likt med hvordan jeg jobber med mine klienter.

Inspirert?
Følg med her:

Neste gang du kjenner på følelsen "Jeg er uviktig": 

• Ta fullstendig kontakt med din følelse, synk inn i den.
• Gå tilbake til hendelsen.
• Lukk øynene, synk igjen inn i følelsen med intensjon om å føle dem fullstendig i kroppen din.
• Aksepter følelsen fullstendig selv om det kan kjennes vanskelig.

Si ditt mantra:

• ”Jeg er fullstendig her med dette nå”.

Spør deg så:

• ”Når var det første gangen jeg kjente denne følelsen”.

Du vil da oppleve minnet, det kan være bilde, dufter, følelsesmessig. Dette kan komme an på hvor gammel du var når minnet ble skapt.

Hold deg ”åpen” som en boble som stiger opp mot overflaten, slik at minnet kan få lov til å komme opp til overflaten. Du overgir deg!

Hva er det jeg ser i ”min” verden/opplevelse?

• Etter å ha observert minnet, bytter du til å handling.
• Først sitter du med ditt lille barn, utrolig viktig!
• ANERKJENN følelsene til ditt Indre Barn.

Gå så frem til din mor for eksempel og si:

• ”Jeg liker ikke min babysøster, hun kan reise tilbake til sykehuset”.

Og moren din sier:

• Du skal være glad du har en babysøster”.

Boom, så har du trykket ned den følelsen. Nå blir dette til en ”klump” i deg som blir større og større.

Så ved å anerkjenne barnet som føler denne følelsen, så gir du det tillatelse til å bevege seg gjennom følelsen.

Så det du kan gjøre er:

Sitt for eksempel på dine knær og hold rundt barnet.
Vi forteller dem ikke at de tar feil, vi sier bare:

”Vet du hva, du har rett. Det må være helt fryktelig å føle det du føler nå, at du har blitt erstattet”.

Bare ved å gi den tillatelsen, så gjør det at barnet kan kjenne at det føler seg bedre.

Det er en indikasjon for deg at du kan handle.

Så hva du kan gjøre med ditt Indre Barn er:

Grip hånden hennes og følge henne rett inn til mamma og pappa og si:

• ”Vet dere hva som skjer akkurat nå?”
• ”På grunn av den oppmerksomheten dere gir til babysøsteren, så føler den store datteren seg erstattet”.

Og ditt Indre Barn får mulighet til å se at du forsvarer henne. Ikke sant?

Og så gir du barnet det som hun måtte trenge, som hun ikke fikk i situasjonen.

Så om mor og far ikke kan møte behovene hennes der og da, hvis de ikke kan si:

• ”Å, vi er så lei oss, vi mente det ikke slik”, så kan du gi henne en ny forelder, en ny lekekamerat eller noen annen som får henne til å føle seg bedre.

Så når du ser denne forbedringen, så må du forstå hva som foregår her. Det er som om alt skjer her og nå, fortiden er her i nåtiden og endring skjer i ditt indre.

Kan du se magien som skjer her?

Det som er mest viktig er ikke og ”redde” barnet, men å tillate oss å føle følelsene som tidligere var undertrykket.

Slik kan du på egenhånd jobbe deg gjennom lag av følelser og opplevelser fra ditt Indre Barn slik at du blir friere og friere som voksen.

Slik at du integrerer følelsen, så neste gang du blir trigget i en situasjon som ville fått følelsene til å koke, kan kjenne på en ny balanse i ditt indre. Og du kjenner at du bare flyter gjennom den.

Fantastisk ikke sant?

Og igjen:

Det viktigste av alt er å være i følelsen, tillate deg å kjenne på alt uten motstand, uten å skyve det vekk, trykke det ned. Bare flyte gjennom.

Ønsker deg noen god reiser med ditt Indre Barn!